Håpløs bistand

Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad, stiller seg nå spørsmålet om bistanden til fattige land i egentlig bidrar til å redusere fattigdommen i verden, slik man før har trodd, og man innrømmer nå at bistandsarbeidet noen ganger ikke har virket slik som ønsket, og at man litt for lenge har gitt støtte til regimer som ikke er interessert i utvikling for sin egen befolkning.

Denne innrømmelsen er etter vårt syn et steg i riktig retning, da vi mener at bistandsarbeid har bidratt til å opprettholde all slags suspekte diktatorer, slik som keiser Bokassa, som brukte én tredel av statsbudsjettet på å krone seg selv til keiser. Mottakerlandene blir også satt i en avhengighetssituasjon der det å tigge om hjelp framfor å bruke andre metoder for å få sine land på fote, har blitt standard. En rekke afrikanske økonomer har av den grunn tatt til orde for å stoppe u-hjelpen, da de anser den som et hinder for økonomisk utvikling.

Likevel så kappes altså folk her hjemme om å være mest mulig politisk korrekt ved å sende store pengebidrag i ”nødhjelp”. Og det har liksom blitt noe demonisk og ondskapsfullt ved å ikke ville gjøre det.

Vi i Nordisk Forsvar kan ikke se hva som er galt i å la afrikanske land komme seg opp ved egen hjelp og egen økonomiske utvikling framfor å gi bistand som setter landene i en avhengighetssituasjon, og som i tillegg fungerer til å opprettholde regimer som utbytter sin egen befolkning.

20 milliarder hvert år bruker Norge i dag på bistand, og det er nærliggende å tro at mesteparten er bortkastet. I tillegg kommer alle de midler som folk gir frivillig.

Det virker i det hele tatt som om det er noe veldig lyssky og grumsete som ligger bak mye av dette bistandshysteriet. Vi vet jo bistandsorganisasjonene tjener penger på u-hjelps arbeid. Men også media kan tjene gode penger på dette, og derfor kan de godt lyve om slike ting som tørke og hungersnød. Og det var akkurat dette som skjedde da britisk media rykket ut og proklamerte en gigantisk sultkatastrofe i Afrika, der millioner av mennesker var rammet.

Det var nemlig ingen sultkatastrofe det her dreide seg om, og det var følgelig heller ingen mennesker som ble rammet. Men resultatet av ”sultkatastrofen” var at fullt av godtroende europeere sendte penger til nødhjelp. Men mathjelpen som kom inn bidro til at bønder ikke fikk solgt avlingene sine, og dermed virket ”nødhjelpen” mot sin hensikt. Bløffen ble imidlertid avslørt av noen nordmenn som lagde en dokumentarfilm om saken.

Filmen kan ses her:

[22 mai 2009]