Betydningen av betegnelsen Hedning
Betegnelsen "Hedning" er i dag hovedsakelig allment forbundet med en person som ”ikke tror på gud”, underforstått en som ikke tilhører Jerusalems religioner (jødedom, kristendom og islam), og blir for det meste forbundet med folk som tilhører det som av fagfolkene blir kalt for ”naturreligioner”. En ganske svevende beskrivelse. I over tusen år har også ordet blitt brukt nedlatende ovenfor folk som holdt fast på sin nordiske religion. Først under vikingtiden da den store religionskrigen pågikk, og senere mot folk som holdt fast ved nordiske tradisjoner til tross for at de var døpt og hadde en kristen oppdragelse. Slik som for eksempel alle de kvinnene som ble brent levende, beskyldt for ”hekseri”.
I nyere tid har også betegnelsen hedning blitt tatt opp igjen i positiv betydning, og da av diverse foreninger, organisasjoner og privatpersoner som har en interesse for våre forfedres religion og historie. Dette begynte for ca. hundre år siden. På 60 – tallet var det imidlertid også noen hippier som tok betegnelsen i bruk, ikke fordi de var særlig opptatt av nordisk religion, men heller fordi de skulle protestere mot alt mulig, og da også kristendommen. De tok med andre ord i bruk ordet på et missforstått grunnlag og hadde følgelig ikke begreper om hva det egentlig innebar.
Det er uvisst om ordet hedning (norrønt: heiðingi) ble brukt av våre forfedre før kristendommen gjorde sin entré inn i deres samfunn, men etter min mening har dette vært tilfelle, i det minste i de områdene der vår folkestamme bodde sammen med, eller var naboer til, andre folkeslag. Noen forskere hevder imidlertid at heiðingi ikke kan ha blitt brukt før kristendommens inntreden og at betegnelsen ble brukt utelukkende av de kristne som en betegnelse på folk som ikke tilhørte Jerusalems religioner, og sammenligner hedning med det latinske ordet paganus som betyr "landsbyboer", etter pagus "bygd". I det førkristne Romerrikets tid var det vanlig at den romerske krigerklassen brukte ordet paganus på sivile som ikke var krigere. Paganus var med andre ord ”vanlige landsbyboere”, ”sivile” eller ”hjemmesittere”. Senere brukte de kristne, som så på seg selv som en slags Kristi krigere, paganus nedlatende på de som ikke ville bli kristne. Dette utviklet seg senere til at betegnelsen utelukkende ble brukt om folk som ville beholde sin tradisjonelle religion.
Man mener så at det nordiske heiðr, som er opphavet til ordet heiðingi, har den samme betydning som det latinske pagus. Men dette er nok ikke helt riktig. Som sagt så betyr pagus ”bygd”, altså landsbygd. Heiðr betyr ikke bygd, men "ubygd/øde land", en hei, en fjellvidde. Men det stopper ikke der, for heiðr betyr også ”heder”, ”ære”og ”anseelse” og er i tillegg betegnende på noe som er "lyst", "klart" og "skyfritt". Det nært beslektede heið betyr da også "skyfri himmel" og "klarvær", og ble trolig - i likhet med heiðr - også brukt i overført betydning. Heiðr/heið er beslektet med det oldgermanske haidu som betyr ”skinn/glans" og det gotiske haidus, som betyr ”tilsynekomst”. Det er også relatert til det angelsaksiske hád, som betyr "rang/stand". Heið/heiðr ble brukt i relasjon til noe som var høyt verdsatt, ansett og høyverdig, slik som heiðrs-maðr (hedersmann), heiðrligr (hederlig) og heið-launaðr (lønn gitt av en konge eller annen høvding).
Våre forfedre så naturlig nok klare likheter mellom det hederlige, ærlige og ærerike, og det klare, lyse, åpne og skyfrie. Heiðingi kan derfor oversettes til ”et lyst og hederlig menneske”. Og det er sannsynlig at dette ordet opprinnelig var en etnisk betegnelse som senere utviklet seg til å bli en ren religiøs betegnelse. Det har blitt antatt at den gotiske form og opphavsord for heiðingi, er "haiþi", og at det armenske ordet for hedning, "hethanos", ligger til grunn for dette ordet. Dette er imidlertid usikkert, men det er derimot sikkert at hethanos er en omforming av det greske ethnos som betyr folk/folkestamme/nasjon, skare/hop (av folk), men også klasse/stand/type. Ethnos (som har gitt opphavet til begrepet etnisk) ble også brukt om folk som ikke tilhørte Jerusalems religioner, og var tydeligvis betegnende for noe som var knyttet til selve folket og dets tradisjoner. Heiðingi er uansett en senere nordisk bearbeidelse av et tidligere fellesgermansk ord. Et ord som muligens var beslektet med det greske ethnos.
Etter ett tusen år som skjellsord er det ikke rart at ordet Hedning ennå er noe stigmatisert, men det kan man forandre på ved å ta det i bruk på en positiv måte. Og hva folk tilhørende andre religioner måtte legge i dette ordet har jo selvsagt ingen som helst betydning.
Oppsummering: Hedning = Hederlig menneske = En som bekjenner seg til den nordiske livsanskuelse.
[14. mai 2007]
nordiskforsvar.org © 2009
